Slora blir kirkesentrum
I 1972 var det en aksjon i Borg bispedømme, «Aksjon Ansvar». Målet var å drøfte udekkede behov i menighetene, og hvordan en kunne greie å løfte de ønskede oppgavene fram til realisering. Ett av ønskene var et sportskapell i Sørmarka. Mange hadde gode opplevelser fra ulike sportskapell i Osloområdet. Follo burde også ha sitt. Mosjon og frisk luft, naturopplevelser og samling om Guds ord inne i marka ville være et godt og nyttig supplement til gudstjenestene i egne menigheters kirker.

Det ble menighetsrådene i Ski og Oppegård som fikk oppgaven å finne egnet tomt. Etter hvert ble det kjent at rørleggerne følte seg ferdige med Slora og således kunne tenke seg å selge. Det ble befaringer og inspeksjoner. Etter grundige drøftinger ble en enige om forhandlinger. Prisen ble naturlig nok et viktig tema og likeså utsiktene til å få reist nødvendig kapital. Det var jo et helt småbruk, et leirsted med en mengde hus, et sportskapell, et kurs- og konferansested. En som var noe skeptisk, sa det slik: «Jeg følte det som at jeg skulle kjøpe en enkel kjole til mor, og så kom jeg tilbake med en verdifull pelskåpe.» Bildet viser bjørkekors ved Langen, nedenfor Slora.

Det ble til slutt enighet med Rørleggeme om en pris for det hele på kroner 450 000. Kontrakten ble undertegnet 30. april 1973. Inntil da hadde Ski menighetsråd vært med. Slora ligger i Ski kommune, men nå trakk Ski menighetsråd seg ut. En hadde tenkt seg at prosjektet skulle være en felles sak for menighetsrådene i Ski og Oppegård kommuner. De tre menighetsrådene i Oppegård; Kolbotn, Oppegård og Greverud, med formannen i Kolbotn menighetsråd, Inge Hognestad i spissen, fullførte handelen.

Slora-Tora, en av ildsjelene i startfasen
«Ingenting kjem tå se sjøl», heter det. Slik også med eventyret Slora. Det er ofte en lang vei mellom unnfangelse av en ide til et ferdig byggverk. Mange har dratt lasset.

En ivrig sjel i startfasen var Tora Morstang, eller Slora-Tora som hun etter hvert ble kalt - eller Mora til Slora. Hun og mannen Helge skjenket en tomt fira sin eiendom og gav den til utlodning til inntekt for Slora og Sørmarkskapellet, som ble navnet på sportskapellet. Denne gaven ble utslagsgivende for løsningen av saken.

Det måtte snarest settes i gang dugnader av mange slag. Styret hadde en stor organisatorisk oppgave, og til de mange ulike gjøremål som måtte til for å sette stedet i brukbar stand, trengtes det råd og innsats fra ulik ekspertise. Praktisk innsats og sosialt samvær har gått hånd i hånd. Slit og strev, glede og takknemlighet for dem som dro lasset i gang, og respekt, ære og takknemlighet tilbake fra alle dem som siden har hatt glede av leirstedet Slora og Sørmarkskapellet.

Den høytidelige åpningen fant sted i helga 21.-22. september 1974. Daværende prost i Follo, Tron Tronsen, forrettet gudstjenesten. Oppegårds ordfører, Tore Haugen, og sognepresten til Oppegård, Hans Christen Mamen, var selvskrevne gjester blant en stor og glad forsamling. Til anledningen hadde Håkon Gjevik fra Siggerud (som for øvrig hadde kjennskap til Slora mens rørleggeme var der, og gav tips om at de var interesserte i salg), laget et alter, og Tora Morstang gjorde et steinkors - begge er fortsatt i bruk i kapellet.

Allsidig bruk av Slora
Det foregår mange aktiviteter på Slora, - både sommer og vinter. Her nevnes noen: Barnas sommertur til leirstedet ved Langenvannet med bading og kanopadling er en tilbakevendende og gledelig begivenhet. Konfirmantgrupper fra mange kanter kommer med sin prest og kateket til weekendsamlinger - med sang og gitarspill og «det glade budskap» i kapellet. Og det er gudstjeneste eller sportsandakt søndag etter søndag for folk som gjerne vil ha seg en skogstur kombinert med litt ro og et gudsord. Vinterstid er menighetenes skisøndag på Slora som regel en fulltreffer, med et sosialt fellesskap med boller og saft for de yngre og vafler eller noe annet godt til kaffen for dem som ønsker det.

Vigsling av Sørmarkskapellet
I 1980/81 ble det nåværende kapellet innredet. Igjen spilte Håkon Gjevik en sentral rolle, både som byggmester og med hele sin sjel i arbeidet. Bjarne Skorpa var fargekonsulent og malermester. Ruth Mamen lagde et billedteppe, i lappeteknikk, til alterbilde til kapellet. Bildet viser "Rosenkrans om kors å vinde". Ruth Mamens alterbilde i kapellet.

Standarden på kapellet ble etter hvert hevet, og den 29. mars 1981 ble det vigslet av biskop Gunnar Lislerud. Fra den tid kom sportsandaktene inn i mer ordnede former. Navnet «Sørmarkskapellet» ble tatt i bruk.

Styre og stell
Det er mange som har dratt lasset, fra den første ide om et sportskapell kom opp og til hva det hele nå er blitt. Det er enkeltpersoner som har glødet for saken, styrer og komiteer, bl.a. andaktskomite og kapellkomite, og uten flinke folk til å sørge for finansiering og økonomistyring kommer en også til kort. Det vil føre for langt å nevne alle fortjente personer i denne sammenheng, men uten å glemme alle andre, kan likevel en nevnes.

Den ene er Inge Hognestad, som er nevnt tidligere i forbindelse med kjøpet av Slora. Han har gjennom sin tekniske kompetanse løst mange oppgaver og gitt stedet en standardheving. Hans organisatoriske talent har medvirket til at eiendommen ble nyttet ikke bare i helgene, men også i uken ellers.

En ingeniørkollega, som i likhet med Inge Hognestad hadde studert i Tyskland, Tor Wisløff, fikk en ide som ble en fulltreffer. Wisløff etablerte kontakt med Ewangelische Studentenunion om opphold på Slora. Dette førte til busslaster med studenter, ca. 50 hver uke i løpet av en sommer, i alt 350-400 gjestedøgn, som gav et kjærkommet økonomisk bidrag til driften ellers, samtidig som studentene gjennom en ukes rundtur etterpå fikk et inntrykk av Norges natur og folks levesett.

Etter at dette var satt i gang, overtok Hognestad og førte kontakten og arbeidet videre. Kravene til «comfort» førte til nye, nødvendige tekniske utfordringer, bl.a. når det gjaldt vann- og kloakkløsninger. Dette løste Hognestad og venner, slik at avløpsvannet går renset og reint ut i Langen. De tekniske utfordringene og inntektene fra studentenes opphold var til gjensidig nytte og glede. Fru Helga Hognestad var i mange år drivkraften bak Sloraringen, som med sine husflidsprodukter og salgsmesser også fikk inn penger til saken.

Leirstedet Slora og Sørmarkskapellet framstår i dag som et fantastisk tilbud, som med tiltakende urbanisering sikkert vil få en stadig større betydning for rastløse mennesker, ja oss alle, hvor en kan nyte naturens og friluftslivets gleder. Du kan lytte til fuglenes sang, og plukke ville bær og sopp. Øyet kan hvile mot blomstenes fargeflor, og øret fanger i stillheten opp en sval vind i trekronene som tøyer seg mot himmelen. Her er ro for kropp og sjel å finne.

Les mer i Follominne 2001 s57-61 Skjegstad-Slora i Ski Av Hans Christen Mamen
ØB 13.10.1983 s5 (Slora 10 år)
ØB 22.04.1986 s10, 27.09.1999 (Slora 25 år)